​Vi møter Anne Berit og mora Berit på dagaktivitetstilbudet Åslundmarka. Hit kommer Berit hver fredag hvor hun hjelper til med vasking og pådekking. Tror hun selv. For det er det hun har gjort hele livet, enten i kantina på E-verket eller hjemme. Hun har alltid vært vertinnen, stilfull kledt og alltid klar med serveringen.

Det var derfor det var så rart den bursdagen for sju år siden. Anne Berit besøkte henne som vanlig når mora fyller år. Men da hun kom inn døra til barndomshjemmet denne dagen var det ingen kakelukt som møtte henne. Og mora hadde tatt på seg klær som egentlig ikke passet sammen. Den gangen avfeide hun og brødrene den uvante oppførselen. Det var først da mora ikke lenger ville spise og ble nærmest deprimert at Anne Berit tok grep. Hun kontaktet først felleskjøkkenet. Kanskje ferdiglaget mat ville hjelpe på matlysten? Ikke lenge etterpå avdekket en tur til fastlegen at Berit hadde utviklet demens. Så kom de i kontakt med demensarbeidslaget i hjemmetjenesten for første gang.

Mye støtte i hjelpeapparatet

«Når en vet så lite er det veldig godt å møte på folk som er gode i jobben sin. Som er på tilbudssiden og vet hvordan alt fungerer» deler Anne Berit med oss. Hun beskriver et støtteapparat som nærmest ruller ut et tilbud når en først trykker på knappen. En sykepleier fra kommunens demensteam kom på et kartleggingsbesøk hjemme hos Berit og fra den dagen har de vært viktige støttespillere for familien. For mora elsker å være hjemme og vil helst bo der, i huset hun har bodd i siden 1980. «Jeg og brødrene mine skal hjelpe henne hjemme så lenge som mulig, helt til det ikke går lenger» sier Anne Berit.

Få satt diagnosen tidligst mulig

Selv om demens er en sykdom du ikke kan bli frisk av, er det likevel viktig å få diagnostisert den ved mistanke. Både for å utelukke annen sykdom, men ikke minst for å få tilrettelagt livet og få koblet på tjenester fra kommunen til rett tid. Dessuten er det viktig å få en diagnose for å kunne planlegge for framtiden.

«Veien blir til mens vi går» forteller Anne Berit. Enn så lenge klarer Berit seg hjemme alene, med besøk av hjemmesykepleien og ett av barna som er innom hver dag. I tillegg har de alliert seg med naboer som følger med og sier ifra hvis de ikke har sett Berit en dag. Eller om hun skulle begynne å vandre.

Heldigvis har hun ikke begynt med det, men holder orden på livet ved hjelp av en tilpasset kalender og med barna som støtte. Og i hverdagen underholder hun seg selv med blader og tv. «TV`en er veldig viktig for mor» forteller Anne Berit. «Nå ser hun på en spansk såpeopera, så hun er ikke så kresen» ler hun.

Fortsatt viktig med gode opplevelser

At Berit kan bo hjemme er mye takket være barna som er innom hver dag og ordner med mye av det praktiske. Og som tar henne med ut på handling og kafébesøk. «Mor elsker å shoppe, drikke kaffe og spise wienerbrød på CC» smiler Anne Berit. Dagene i Åslundmarka er også viktige for Berit. Her får hun sosial stimuli, gode måltider med andre og opplevelser som bygger opp under hennes identitet og mestringsfølelse. Påfyll av gode opplevelser er viktig for personer med demens selv om de ikke nødvendigvis husker så mye av det like etterpå. For de tar med seg følelsen hjem - og den sitter igjen i kroppen, og ikke i hodet.